Grisemoro – nytt foredlingsanlegg

42

Det er en fredag i oktober, noen hundre meter nord for Fagernes sentrum, og det er offisiell åpning av Valdres Matverkstad. Et produksjonsanlegg for kjøtt, som det siste året gradvis har fått stødige syltelabber å gå på. Her skjæres, pakkes og foredles kjøtt, foreløpig fra gris, lam og rein.

Det er familien bak Stølsvidda AS, Knut Ødegaard og Ragnhild Mobæk, som er Valdres Matverkstad. Sammen med 7 andre ansatte fyller de nå lokalene på Breiset med sitt nyskapende virke. Her danser det frem Valdreswiener og Valdreswurst, medisterkaker, sylte, rull og middagspølser. Her saltes spekeskinker, bogskinker og fenalår, som siden skal til fjells for å henge tiden sin og vel så det.

Som mange har fått med seg, vandrer det hver sommer en stor flokk lykkelige griser rundt på fjellet mellom Valdres og Hemsedal. Familiens grisehold har vokst fra en kjælegris i bryllupsgave i 2006, til en flokk på 900 individer i 2018. Opp gjennom årene har det vært prøvd ut ulike alternativ for slakt og nedskjæring. Ragnhild forteller at etterhvert som griseholdet har vokst, har behovet for selv å ta en større del av produksjonskjeden, presset seg fram.  

Nettopp dette ble gjort mulig gjennom et samarbeid mellom Sparebank 1 Hallingdal og Valdres sin stiftelse, Kimen til vekst, og Stølsvidda AS. Sommeren 2017 kom klarsignalet, foredlingsanlegget Valdres Matverkstad kunne igangsettes. I september 2017 ble det fylt betong på gulvet, i november samme år ble lokalet godkjent for matproduksjon av Mattilsynet. Valdres Matverkstad rakk akkurat å begynne med litt produksjon før jul. Kimen til vekst eier 18% av det lykkelige griselag. Ekteparet Knut og Ragnhild forteller at det er godt å ha med Kimen til vekst, det har gitt dem andre å diskutere med, det er strukturerende, og de får hjelp med økonomistyringen.

Denne dagen er det gjort i stand til åpning med champagnebrus og smaksprøver av bedriftens produkter. Folk fra alle sider av livet rundt familien Ødegaard/Mobæk snakker, smaker og gratulerer. Stadig høres: – etter at jeg smakte fjellgrisen herfra, har jeg aldri kjøpt industrigris igjen.

Bestyreren på Fondsbu Turisthytte, som var en av de aller første kundene, forteller om den engelske gjesten som gikk fra å være vegetarianer til å bli grisespiser i løpet av oppholdet på hytta. Livet til fjellgrisen var rett og slett meget spiselig. Nythun Høyfjellstue på Kruk, var den første storkunden. Ragnhild husker det året de bestilte hele ni griser!, det var stort. Høyfjellstua, som er kjent for sin gode mat, sier de aldri etterpå har sett seg tilbake etter dvask industrigris.

Daglig leder i Kimen til vekst, Øystein Walle, overrekker blomster og gratulasjoner til familien. Han forteller at av Kimen-bedriftene er det Stølsvidda som har raskest og størst vekst, i tillegg til flest arbeidsplasser. Han snakker om en enorm stå-på-vilje og en positiv galskap, som beskriver ekteparet. – Dette er å være med på god verdiskapning, sier Walle.

Noen historier huskes: da Knut kom innom en ettermiddag etter endt arbeidsdag, som hadde startet allerede klokka 0700, – dagen før! Moren til Knut er tilstede og takkes for blant annet mye barnevakt. “… kan du passe barna i kveld også, – pluss hele neste uke…?”

At grisene preger hverdagen til den travle grisegründerfamilien, er det liten tvil om. Sigrid på 6 år gjør seg klar til å gå inn i ren sone i produksjonslokalet.

Knut forteller at i disse lokalene har Gol Bakeri hatt produksjon, og at det har vært en attføringsbedrift som laget møbler. – Her har det vært mye arbeidsfolk i mange år, stadfester han.

Det er ingenting som tyder på at det skal bli noe mindre i årene som kommer. I tillegg til egen produksjon, er det meningen å kunne ta i mot slakt fra andre. – Valdres Matverkstad er et sånt sted vi selv hadde trengt da vi startet opp, sier Knut. Her kan rett og slett alle fasiliteter for nedskjæring og foredling av kjøtt tilbys.

Hele familien Ødegaard/Mobæk er med på den travle åpningsdagen. Knut, Ragnhild, Olea, Birger og Sigrid.

Gunnar Ståle Bråthen stykker opp grisen i kam, koteletter, indrefilet, og alt det andre gode en gris har å by på av blant annet smaksopplevelser.

En høst pakket Ragnhild og Knut 700 gris selv. De skjønte tidlig at det skulle bli en høst de aldri kom til å glemme. I de nye lokalene til Valdres Matverkstad, er det flere som pakker.

– Skal vi tørre å si det er åpent, kan vi det?, smiler Knut da snora skal skjæres. De hadde aldri trodd de skulle drive et slikt anlegg, og nå er det blitt intet mindre enn et eventyr fra virkeligheten. Og for grisene, som lykkelig og uvitende tilbringer vår-, sommer- og høstmånedene til fjells, er foredlingsanlegget selve virkeligheten.