Kunstgressbanen på Fagernes

654

Da Fagernes Idrettslag startet prosessen med å skifte ut den 13 år gamle kunstgressbanen var det selvsagt snakk om et økonomisk spørsmål, men nå handler det i like stor grad om miljø. Daglig leder i FIL Fotball, Tony André Strande og leder i Fagernes Idrettspark drift, Geir Helge Skattebo er initiativtakerne som på alle måter har fått seg noen aha-opplevelser hva angår kunstgress det siste året.

En kunstgressbane består av plastfibre som er festet til en teppebunn. For å danne et mykt og optimalt spilleunderlag fylles det på med små gummibiter i store mengder, også kalt gummigranulat. Dette er hovedsakelig oppmalte bildekk og inneholder et stort spekter av miljøgifter. Den største utfordringen er at disse bitene havner i havet og i jorda, og på den måten i maten vår. Det eksisterer i dag rundt 1750 kunstgressbaner i Norge og mikroplast fra kunstgressbaner er et voksende forurensningsproblem.

“Blåbærmyra” er det lokale navnet på området der Fagernes Idrettspark holder til. Selve anlegget stod ferdig i 1990 og kunstgressbanen i 2005. Det er en fin plass, men mye vær i form av vind og snø.

– Vi har i gjennomsnitt fire vindstille dager i året på Blåbærmyra. Alt må festes litt ekstra her oppe og det representerer en stor utfordring ved bruk av mer miljøvennlig materialer som kork. Vi har derfor, med utgangspunkt i begrensede ressurser, prøvd å skape et så bærekraftig miljø som mulig rundt den nye kunstgressbanen på Blåbærmyra, forteller Geir Helge.

Og det er flere grep man kan ta. Nå planlegges det parallelt med utskiftning til ny kunstgressbane, et eget felt på 950 kvm der man kan samle opp overskuddsgranulat fra blant annet snømåking. En egen rensemaskin sikrer gjenbruk av hele 3 tonn gummigranulat i året. Hvis man regner levetiden på en bane til 10 år, snakker vi altså en total på 30 tonn. Det er mye.

I 2016 anslo Miljødirektoratet at 20 prosent av alle mikroplastutslipp kommer fra granulat brukt på kunstgressbaner. Det vil si rundt 1500 tonn i året. På sikt skal kunstgressbanen bort og erstattes med miljøvennlige alternativer som tåler både nordisk klima og hyppig bruk. Geir Helge og Tony André tenker de skal gjøre sitt ytterste for å holde utslippet nede enn så lenge. Det planlegges rister ved inn- og utgang av banen, filter i kummene under spillearealet og ikke minst gis det oppfordring til hver enkelt om å riste klær etter trening.

– Det er viktig at alle spillerne får inn gode rutiner før de går av banen. Da slipper vi at små gummikuler tar veien videre ned i systemet fra vaskemaskina, avslutter Tony André.

Tekst & foto: Kreator