Snø hele året

1315

Vi sitter sammen med Rune Strand Ødegård. Han er snøforsker og første-amanuensis på Høgskolen i Gjøvik, har doktorgrad på permafrost fra studier på Svalbard. På Beitostølen gjennomfører han et forskningsprosjekt parallelt med deponiprosjektet til Øystre Slidre IL.Formålet med Runes oppdrag, som er finansiert av Regionalt forskningsfond, er å optimalisere lagringen av snø, det vil si finne ut hvordan minst mulig skal smelte bort i løpet av sommeren.

I dag har han kommet oppover for å gjøre målinger i og under islaget – tjukkelse og temperatur, sålen i den snøhaugen som bygges fra midten av januar og bli snø-garanti for Beitospringen i november 2014.

TEKST: KNUT ERIK JETLUND. FOTO: KNUT ERIK JETLUND, NICOLAY FLÅTEN OG KÅRE WEEG

 

Snøhaugen

– Du vet en skal begynne sparinga så tidlig som mulig slik at en får mest mulig på bok. Da utviser vi god bankånd, forklarer Erik. Da får en også størst utbytte av pengene som investeres i dette prosjektet som startet i 2012 og foreløpig er tidfestet til fire år. En million kroner gikk med til hvert av de to første. De to siste årene blir nok rimeligere, selv om haugen i år vokser til 25.000 kubikkmeter –  20 prosent større enn i fjor; da var den åtte meter på det høgste punktet og hadde ei grunnflate på 5.000 kvadratmeter.

Kostnadene refererer seg til produksjon av kunstsnø, innkjøp av flis til isolasjon, tildekking, avdekking, utkjøring og opp-arbeiding av løyper. Fire gravemaskiner leies inn.

Snøproduksjon 1

Snøvalget

Kunstsnøen er homogen og har høg tetthet. Det er høgkvalitetssnø som holder seg godt gjennom smeltesongen. Med natursnø ville en fått mye større setninger i løpet av sommeren – og mer smelting og avrenning som resultat. Det er også om å gjøre å finne den optimale utforminga på haugen, av hensyn til minst mulig vannsig og sprekkdannelse.

Vi ønsker dere en god jul og et framgangsrikt nytt år med ønske om en snøhaugvennlig sommer ! Øystre Slidre Idrettsarrangement AS

Flis

Etter planen skal tildekkinga skje rett etter påske med et 30 til 50 cm tykt flislag,
kanskje litt mer.

– En gammel og velprøvd metode for å bevare is. Og rimelig fordi flisa for en stor del kan gjenbrukes fra et år til det neste, forteller Rune.

– Og rimelig i anskaffelse, supplerer Erik. – Vi kjøper den hos Valdres kommunale renovasjon på Rebne for 60 kroner kubikken. Den er malt to ganger – fungerer nok ikke like godt som sagbruksflis, men koster til gjengjeld bare fjerdeparten. En må dessuten ta med i regnestykket at dette er bra utnytting av et lokalt produkt, en bærekraftig ressurs med viktige kvaliteter.

6 Mai 2013

Forskninga

– Jeg skal se på hva som skjer i flisa og hvorfor det smelter så lite under den. Ut fra varmetekniske kriterier skulle en tro at det vil smelte mer enn det faktisk gjør. Trolig er årsaken at flisa suger opp mye regnvann, og at det deretter skjer en fordamping som krever mye energi. Dermed blir overflatetemperaturen på flisa relativt låg i forhold til hva en kunne forvente. Det ser altså ut til at det kan ha en effekt at flisa blir fuktig, forklarer Rune.

– Det er med andre ord en fordel at det regner?

– Ja, for så vidt, men det må være akkurat passe. For mye væte vil tilføre energi som påvirker til mer avsmelting. Høvelig veksling mellom regn og opphold ser ut til å være mest gunstig.

– Så i tørre somre bør haugen vannes?

– Vi kan nok ikke konkludere foreløpig. Det er mange faktorer som spiller inn. Vi vet at tørr flis isolerer bedre enn våt, men erfarte også at den våte sommeren 2012 var gunstig; det smelta lite. Dette må vi finne ut av; lage noen beregningsmodeller der vi kan putte inn værdata med temperatur, vind og nedbør. Vi føler nok at vi har bra kontroll her på Beitostølen, men vi skal jo legge et best mulig kunnskapsgrunnlag slik at snødeponier kan brukes under andre forutsetninger enn her. Det er for øvrig rett, som Erik var inne på, at småskåren flis gir den hardest skorpa.

Snøproduksjon driv 2

Temperaturen

– Målingene har hittil foregått med ti temperaturlogger plassert i toppen, midten og bunnen av flisa. Nå utvides loggprogrammet med 20-30 målere. En ser at temperaturen holder seg relativt låg gjennom sommeren. Den øker heller ikke særlig på de varmeste dagene. Sommeren 2013 var jo varm, men likevel med liten avsmelting, så haugen ser ut til å tåle svingningene bra. Temperaturen er lågere i flisa enn i bakken omkring haugen. Den stiger fra null i bunnen av flisa til omtrent lufttemperatur i toppen.

– Må være et eller annet temperaturmessig skjæringspunkt som gjør Beitostølen perfekt mens andre og lågereliggende steder ikke kan gjennomføre noe tilsvarende, påstår Erik.

– Der må det iallfall gjøres på en annen måte, hevder Rune.

Bioforsk har hatt ansvar for værdata i tilknytning til prosjektet, og gjort en miljøundersøkelse med kjemiske analyser av avrenninga.

Permafrost

– Kunnskapen om permafrost er essensiell. For oss er det viktig å balansere en akkurat passe tjukkelse på issålen. I dag har vi vært ute og målt sålen som ligger igjen fra tidlig på sommeren til en halv meter. Temperaturen i overgangen mellom is og bakke er under null. Med for mye frost i bakken under snøhaugen, vil det tidlig på sommeren bygge seg opp mer is i sålen når smeltevann kommer ned til bunnen av haugen og møter frosten. Dette skjer helt til frosten er brukt opp. Det er først og fremst grunnvannet som gir varme i bunnen og som gjør at det smelter like mye der som i toppen. Hvordan det fungerer i sålen, er veldig avhengig av grunnforholdene i bakken, forklarer Rune og fortsetter:

– Vi kan jo lage permafrost; da vil det ikke smelte mer. Haugen bør derfor ligge på en plass der det ikke er for mye grunnvann nær opp til snøen. Issålen er for øvrig også en fordel for å unngå grus når snøen skrapes av og legges ut i løypene.

Nytt forskningsprosjekt?

– Jeg trodde det ville bli en kjapp og enkel jobb å lage en smeltemodell for en slik flisisolasjon, men oppdaget jo etter første smeltesesong at det minka mye mindre enn jeg hadde beregnet. Dermed ble det mer morsomt, og derfor satte vi i gang et prosjekt for å kunne gå tettere inn på analysene av de to smeltesesongene 2012 og 2013, forteller Rune som håper å få til et større forskningsprosjekt på Beitostølen, og kunne sette sammen ei gruppe på tre-fire personer, blant annet med representant fra Meteorologisk institutt til å analysere klimadata.

– Vi må rett og slett å finne fram til hvordan slike snødeponier kan fungere best mulig. Og vi vil utvide med å forsøke lagring direkte i løype – for å sammenligne. Jeg ser for meg ei prototype på noen hundre meter, sier forskeren og ser fram til mange år i snøen på Beitostølen.